By A Web Design

Om protesefaget

Måltagning, produksjon og tilpasning av ortopediske hjelpemidler er idag utført av 2 faggrupper. Den ene faggruppen er ortopediingeniørene og den andre ortopediteknikere. En ortopediingeniør er en autorisert fagperson og er den som er ansvarlig for hjelpemiddelet. For å bli autorisert ortopediingeiør kreves det at en har fullført 3 årig ortopediingeniør utdanning ved høyskolen i Oslo eller tilsvarende ved godkjennt utenlands studiested + 2 årig turnustjeneste, totalt 5 år.

Den andre fagruppen ortopediteknikere. For å bli ortopediteknikker må man gå 1 år på helsefaglinje på yrkesskolen + 1 år på ortopeditenikk fag og 2 år som lærling i godkjennt lærlingbedrift, totalt 4 år. Ortopediteknikere produserer hjelpemiddelet.

En typisk arbeidsdag for en ortopediingeniør er består i å ta imot brukere enten for måltagning, justering eller tilpasning av ett ortopedsik hjelpemiddel. Mye av jobben er å gjøre de rette vurderingene. For å gjøre dette er det nødvendig å kartlegge brukeren sitt behov og muligheter. Gjennom gode pasientanalyser og erfaring og sammen med brukeren lykkes en best. Som nyutdannet er dette ofte den vanskeligste delen av jobben. Feile avgjørelser drar en fort med seg i prosessen og kan resultere i at en må begynne på nytt.

For en ortopeditekniker vil en typisk arbeidsdag bestå i å fysisk produsere hjelpemiddelet. Ortopediteknikerene beherseker mange produksjonsteknikker og har god forståelse for matrialenes egenskaper. Alle ortopediske hjelpemiddler er forskjellige og krever individuell styrkeberegning og valg av produksjonsmetode, og en ortopeditekniker har nødvendig kunnskap til dette.

Historisk

I tidligere tider var ofte amputasjon det eneste alternativ ved komplekse brudd og infeksjoner i armer og ben. Selv steinaldermannen utførte amputasjoner, selv om de fleste ikke overlevde inngrepet. Rundt det 6.århundre f.Kr. skrev den indiske legen Susruta detaljert informasjon om hvordan en skulle foreta en amputasjon. Jo hurtigere amputasjonen ble utført, jo større var sjansen for å overleve.

De første som lagde proteser, var smeder, våpensmeder, andre nevenyttige håndverkere og pasienten selv. Materialvalget var den gang jern, tre og lær. Etter som tiden gikk, ble det også den gang laget mekaniske proteser med bøyelige ledd. I 1860 begynte man med proteseføtter i gummi.

Etter borgerkrigen i USA kunne man kjøpe proteser på postordre fra Marks of New York for 75$. Etter andre verdenskrig har det blitt gjort flere nye fremskritt innen protesetilvirkning og faget har utviklet seg til ett akademisk fag knyttet opp til forskning og utvikling med høyskole/universitet utdanning.

Atterås Ortopediteknikk AS, Fjøsangerveien 215 (Krambua), 5073 Bergen
Telefon: 55 27 11 00, Telefaks: 55 27 10 99, E-post: post@atteraas.no

Utviklet av Bodoni AS